Karlsøy kommune - et levende øyrike - om noen tiår?

Etter all ”viraken” denne våren lurer jeg på om en del av politikerne og administrasjonen i Karlsøy kommune arbeider for å avfolke kommunen? Eller har de bare ”gitt opp”? Det snakkes mye vakkert både lokalt og sentralt om ”bærekraftig utvikling”, å ”bevare distriktene” og ”styrke bosettinga”, men for meg blir det bare snakk - handlinger og vedtak forteller meg om en økt sentralisering både lokalt og sentralt. Argumentet er hele tiden det samme - økonomi.

Men en kommune uten innbygger vil ikke ha inntekter - altså ingen ”økonomi”. Man må derfor tenke grundig gjennom et hvert vedtak for å forsikre seg at fraflytting, og for så vidt mistrivsel, ikke kan bli en av konsekvensene. Fraflytting fører til inntektstap for kommunen - som igjen kan føre til ytterligere ”beskjæringer” og følgelig mer fraflytting.

Karlsøy 2015 i forbindelse med Flomlysprosjektet er et flott tiltak, skulle ønske at vi kunne ha sett enda lengre fram i tid, for eksempel Karlsøy 2050. For 2015 er snart her, det veit vi som er såpass gamle at 2001 oppleves som ”bare for et øyeblikk sia”. Jeg tror at vi må ha et lengre tidsperspektiv i tankene for å sikre ”bærekraftig utvikling” i kommunen.

Karlsøy kommune er en liten distriktskommune og befolkningstallet i kommunens utkanter har i lang tid sunket. Med mindre vi er villig til å godta at kommunen vår skal være avfolket om 50 - 100 år så må vi alle arbeide for å beholde bosettinga i “utkantene i utkanten”. Dette kan gjøres ved stimulering av kultur- og næringsliv, men en brukbar infrastruktur og et minimum av offentlig tilbud som skole/barnehage og helsetjenester må ligge i bunnen.

Flertallet av de som flytter fra ei bygd i vår kommune flytter ikke til nabobygda, de drar lengre enn som så. Jeg kan nevne Helgøya, Rebbenesøya, Karlsøya, Skogsfjord eller enda lengre tilbake i tid; Nord Kvaløya, de fleste som flyttet derfra flytta ikke innenfor kommunen.

Disse bygdene ikke har ikke lengre noe håp om noen større tilflytting eller “babyboom” fordi viktige tilbud som offentlig kommunikasjon/veier, skole og barnehage er for dårlig eller manglende. De bygdene som fortsatt har farbar vei, skole og barnehage har et håp om å kunne arbeide for å beholde det nåværende innbyggerantallet. Det kan til og med forekomme en liten “babyboom” eller litt tilflytting et og annet år. På sikt bør vi vel kanskje godta at det blir færre skolekretser - men det krever både en brukbar veistandard og langsiktig og grundig planlegging, der innbyggerne og næringsliv aktivt må være med å finne løsninger alle kan leve og trives med.

Fraflytting kan riktignok være en “trussel”, men jeg håper at ingen gjør den feilen å tro at det er en tom trussel. Vi bor i et land der vi fritt kan forflytte oss, og når vi opplever at ikke engang våre mest “primære” behov blir hørt eller tatt på alvor av fylke og kommune, vil vi da fortsatt velge å bo her? Vil det fortsatt finnes en “Karlsøy kommune“ i 2050, eller vil øyene våre være et av nord Europas største hyttefelt?

Så tilbake til mitt innledningsspørsmål, ønsker politikere og administrasjon å avfolke kommunen på lang sikt eller har dere bare gitt opp? Eller tror kommunens politikere og administrasjon at “hals over hode - vedtak” som samlokalisering av skolen på Vannøya og manglende engasjement i forhold til veistandard, bidrar til å fremme trivsel og å opprettholde innbyggertallet i kommunen?

Med hilsen
Berit Nyheim