Kultur og rus
Karlsøyfestivalen er «en festival med mening» for store og små. Programmet går over nesten ei hel uke og består av seminarer, utstillinger, film, barneprogram, gudstjeneste, konserter og mange forskjellige innslag – i det hele tatt et sammensatt og stort festivalprogram med veldig mange bidragsytere og innsats av store ressurser.
I våre dager er det svært vanskelig å lage et sånt arrangement, eller i det hele tatt noe større kultur-arrangement, uten at folk forventer å få ruse seg. På konserter, festivaler, på kino og teater selges det alkohol – ja til og med på idrettsarrangementer er det alkoholservering for «VIP-ene».
Karlsøyfestivalen har store mål, men vi har for så vidt ikke satt oss som mål å være en avholds-festival og å reformere samfunnet rundt oss på akkurat dette punkt – selv om undertegnede mener at alkoholkonsumet har tatt helt av i samfunnet vårt og konsekvent har stemt i mot ølsalg i butikkene og minipol i kommunen. Folk forventer å ha tilgang til alkohol overalt til en hver tid. Og i alle fall når man skal «kose seg». Det er altså en meget sterke kulturbetingede forhold vi har med å gjøre, forhold som Karlsøyfestivalen alene knapt kan forventes å rydde opp i. Her må det et helt samfunn til.
Sandersen peker i sitt innlegg altså på et forhold som vi i festivalforeninga er veldig oppmerksom på, og faktisk et problem som, utenom økonomien, er det som har størst potensiale til å ødelegge Karlsøyfestivalen. Det er et tema på alle evaluerings- og planleggingsmøter i festivalforeninga og jeg kan forsikre at vi tar dette på alvor og er ganske fortvilte innimellom.
Vi er derfor selvfølgelig glade for alle konstruktive innspill som kan bidra til å redde Karlsøyfestivalen fra å bli ødelagt av den rådende ruskulturen både i ungdomsmiljøene men også blandt voksne folk.
Men først altså litt om premissene våre i en slik debatt:
- Det vil aldri bli aktuelt å sette en generell aldersgrense på festivalen. Det vil aldri bli aktuelt å signalisere til festivaldeltakerne at «nå er det 18-årsgrense, så nå er det bare å drekke tel du stupe».
- Det vil aldri bli aktuelt å gi opp å gjøre Karlsøyfestivalen til «en festival med mening», og gi opp å prøve å få folk til å ta med unger og bestemor og delta på de flotte arrangementene som foregår gjennom hele uka, fra tirsdag kveld til det avsluttes med kirkekonsert på søndags ettermiddag.
- Det vil aldri bli aktuelt å arrangere en festival der vi aksepterer at hovedsaken for de fleste er å feste og ruse seg.
Da avslutter vi heller heile prosjektet.
I klartekst: vi jobber ikke ræva av oss gjennom hele året for å arrangere en fyllefest for tilreisende, enten de nå kommer fra Karlsøy kommune eller resten av verden. Det er ikke aktuelt!
Enda en gang: da blir det ingen Karlsøyfestival!
Derfor har vi selvfølgelig strevd med å forholde oss til problemstillinga hele tida og evaluerer hele tida de erfaringene vi gjør. Her vil jeg bare meget kort nevne en del av de tiltakene vi har gjort og de tankene og håpene vi har for framtida.
Vi har hatt et meget godt samarbeid med politiet. Vi har møter med dem på forhånd og går gjennom sikkerhetsplan og plan for vakthold og Karlsøyfestivalen betaler hvert år en pen sum for politivakthold på festivalen. I fjor patruljerte 3 politifolk sammen med flere fra Kystvakta hele området fra kaia til campingen hele fredagskvelden og natta. Lørdag var det ihvertfall 2 politifolk tilstede. Ved selvsyn så jeg flere ransakinger uten at det ble funnet noe ulovlig.
Vi har også et eget vaktkorps på 10-15 mennesker som hele tiden er i bevegelse på området. Våre folk observerte heller ikke hasjrøyking på festivalplassen i år, og jeg kan forsikre at vi ville ha reagert om vi hadde gjort det. Derfor er det synd at Sandersen og eventuelt andre som observerer at det blir røykt «hasj og annen dritt» som han formulerer det, ikke tar kontakt med det godt synlige politiet som Karlsøyfestivalen betaler for å ta seg av nettopp slik situasjoner.
Det blir derfor vanskelig å vite hvordan vi skal reagere på utsagn av typen «Karlsøy festivalen har fått ett rykte på seg som en festival der det er fri flyt av det meste av rus og handlinger som begår i ruset tillstan». Hverken vi eller politiet kan gjøre noe med rykter. (Karlsøyværingene har for den saks skyld gjennom lang tid vent seg til å leve komfortabelt med bygdedyr og rykter av alle slag :-) På den annen side er vi som sagt ikke i tvil om at når nesten 2000 mennesker samles til fest vil man kunne finne eksempler på de fleste menneskelige aktiviteter, også hasjrøyking og «annen dritt»!
Fyll, derimot, er det altfor mye av, spesielt i campen ovenfor festivalområdet. Vi kan forsikre om at vårt målpublikum så absolutt ikke er fulle ungdommer som sitter i campen og skråler «Rai-Rai» mens di slår seg på rompa si! De blir da også bortvist fra festivalområdet og vi har egentlig bare en bønn: vær så snill: hold dere unna Karlsøyfestivalen! De første gangene vi arrangerte festivalen var vi så heldige at det samtidig var festival i Nordkjosbotn eller Otern som trakk mange av disse folka. Det vi har bedt på våre knær om :-) i flere år nå er at foreldrene i Karlsøy engasjerer seg. Gang på gang har jeg gjentatt i Radio Karlsøy, i Nordlys og i alle sammenhenger: send ikke ungdommene deres aleine på festival! Det er direkte uforsvarlig å sende en 16-åring aleine på et slikt arrangement! Dette er et foreldreansvar: enten reiser du med poden (det vil du ikke angre på!), eller så tar du støyten med å si at dette får du ikke lov til!
Jeg har mange ganger foreslått at kommunen engasjerte gamle ungdomsskolelærere (jeg vet akkurat hvem det skulle være :-) som kunne vandre rundt på området og være tilstede for ungdommene. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til en adskillig mer dempa «feiring» og at dette er nøkkelpersoner for å få folk til å skjerpe seg. Som gammel lærer har jeg sjøl sett hvordan gamle elever i det øyeblikket de fikk øye på meg blei både snill og vesentlig mer edru :-) Vi har ikke fått til dette enda, men håper fremdeles at dette kan la seg gjøre.
Vi har som nevnt et omfattende festivalprogram som fokuserer på helt andre ting en festing og som vi prøver å gjøre kjent etter beste evne. Men vi har helt klart vært for dårlige på det. Se på de forskjellige programinnslagene i menyen til venstre på http://karlsoyfestival.com/festival2007/ Den lokale nettavisa fikk ikke med seg noe av dette omfattende programmet, og det er selvfølgelig noe vi må ta på vår kappe og skjerpe oss på. Vi snakker derfor stadig om å engasjere en presseansvarlig som kan jobbe profesjonelt mot media og sørge for at profilen og budskapet vårt når fram. Problemet er selvfølgelig at dette koster, og siden ingen av oss andre har noen slags godtgjørelse for det arbeidet vi gjør, sitter det langt inne å begynne å betale noen for dette. Men det ville uten tvil vært ei kjempehjelp om f.eks. Sandersens nettavis hadde hjulpet oss med å fokusere på seminarene, barneprogrammet osv, slik at folk hadde skjønt hva vi vil med festivalen.
I fjor hadde vi lagt mye arbeid i å tilrettelegge for familiecamping på et avskjerma område, som skal være, og så vidt jeg vet også var, helt rusfritt. Her var det egen liten indianer landsby, hvor det blant annet var ansiktsmaling, laging av kunst og grilling. Det betyr at når barneprogrammet er avviklet og det begynner å li utpå kvelden, kan barnefamiliene trygt sitte rundt bålet og kose seg mens de voksne har utsikt til sceneområdet og kan skifte på å ta turer dit. På dette området skal unger være skjerma fra fulle og ubehagelige folk. Men vi er igjen avhengige av at de voksne, i dette tilfelle foreldrene, finner det rette tidspunktet for å ta kveld og ta ungene med ned til bålet og teltene. Vi har i alle fall lagt forholdene til rette, men igjen ville det vært til bra om media hjelper oss å gjøre folk oppmerksomme på at et slikt tilbud eksisterer.
Kjære Sandersen og dere andre gode mennesker: vi sloss, muligens mot alle odds, for at festivalen skal være noe helt annet enn det dere beskriver. Dersom det virkelig skulle være slik at flertallet av festivaldeltakerne skulle ønske at festivalen kun var et fylleslag med nogo attåt, er det tragisk og betyr at den neppe har mange år foran seg.
Dersom Karlsøyfestivalen derimot, slik vi arbeider for og er kommet langt med, blir en av de viktigste scenene for samfunnsengasjerte artister i Norden - dersom Karlsøyfestivalen, slik vi i store kretser i Norge har oppnådd, markerer seg som en viktig festival for distriktene - dersom Karlsøyfestivalen, slik vi ser fra henvendelsene vi får fra hele verden, blir en festival som setter kapitalismens herjinger i den tredje verden på kartet - dersom Karlsøyfestivalen blir det vi vil, kan den virkelig bety noe og få et langt liv.
Skal vi få det til trenger vi all hjelp vi kan få! Vi skulle for eksempel gjerne hatt kapasitet til å patruljere og tilrettevise folk i campen. Men det har vi ikke. Vi er omtrent 150 arrangører og frivillige som gjennomfører dette arrangementet. Hadde vi hatt 50 til, kunne vi kanskje tatt ansvar også for campingområdet som ligger i nær tilknytting til festivalområdet. Det ville nok hjulpet vesentlig, fordi mye av det folk klager over av fyll har utgangspunkt her.
Så: bortsett fra en del påstander om dop som er fullstendig udokumentert, er vi helt enig i og har vært veldig fokusert på de problemstillingene som blir reist i Sandersens artikkel. Vi har gjort det vi har klart å komme på og vi har foreslått en del tiltak som f.eks. Kommunen kunne være behjelpelig med og vi jobber ufortødent videre med gode løsninger.
Vi er imidlertid helt klart for få til å løse et problem som er en del av vår kultur og vårt samfunn, men hadde vi vært flere kunne vi i det minste gjort mer for å avhjelpe de mest slitsomme utslagene under selve Karlsøyfestivalen.
Du som leser dette kan velge å være en del av løsninga: kom med konstruktive forslag og meld deg som frivillig til festivalen!
















