Lekent og stødig

Pappa-Svein Bluesband har holdt på i over ti år, har ry på seg for å være et av de beste live-bandene i Nord-Norge .... og det stemmer. Bandet fremstår fjellstøtt og sikkert på scenen, som aldri har glemt leken i spillingen. For en tilhører å se at musikere så til de grader viser at de storkoser seg på scenen, selv etter ti år, smitter over og gleden også over å kunne høre musikken stiger. Den formidlingsevnen de har gjør dem nettopp til et av de beste live-bandene.

Bandet lovende og trygt de første låtene. God samklang i vokal mellom Ole Morten Sørensen på tangenter og far sjøl Svein-A. Berntsen (øverste bildet), godt styrket av et usedvanlig stødig komp med Christer Solheim Henriksen på bass og Gjermund Nilssen på trommer. For alle band er det viktig å ha med seg magi, det ekstra som gjør nettopp det bandet skiller seg ut. Pappa-Svein bluesband har det. I gitaristen Espen Jakobsen. Da låt nummer fire i rekken ble spilt var undertegnede og publikum sittende å måpe mens kuldegysningene gikk nedover ryggen. Dette var intet mindre en storslagent. Stålkontroll på gitaren og en innlevelse som bare nydelig å se. Det at de andre bandmedlemmene også verdsetter Espen slik de gjør, viser samhold og spilleglede, og bandet som helhet bare vokser i inntrykk. At denne mannen omtales som Nord-Norges beste gitarist forstår vi etter en slik kveld. Mektig er ordet her. Mektig.

Lyden på vokalen var litt lav de første sangene, men etter at det ble justert var det bare å nyte. I løpet av første bolk, var flere i aksjon på dansegulvet til groovy swingblues og flere kom til etterhvert. Som konsert er dette noe av det beste undertegnede har hørt på Direktøren, og jeg håper av Karlsøy igjen kan få oppleve bandet om ikke så altfor lang tid, og at enda fler enn de 80 tilhørerne finner veien. De som ikke var der - denne gangen gikk dere virkelig glipp av en god musikkopplevelse. Merk dere navnet Pappa-Svein Bluesband, og har dere mulighet til å oppleve dem - gjør det.